Ord om å holde ut

Skrevet av Tore Elias Hoel
Det er nesten to hundre ord for snø på samisk
Ord som beregner krigsstrtegi, våpensystemer og EDB
er mange og amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete og fulle av innsikt og faenskap.

Et virkemiddel som jeg umiddelbart så og som kommer igjen ofte i dette diktet er retoriske spørsmål. Disse tre retoriske spørsmålene blir stilt i andre avsnitt. Det er også et slags virkemiddel i måten han har delt inn setningene på. Det er både spørrende, lange og korte setninger. De spørrende er med på å få leseren til å tenke.

I det første avsnittet ser jeg at hvert sted har mange ord for hver sin ting, og hver av de tingene er noe som enten representerer det stedet eller er vanlig å finne der. I Norge har vi mange fjell og derav har vi mange ord for det på norsk. I Finnmark er det mye snø og derfor har samene 200 ord for snø. I Amerika har de mange ord som beskriver krigsstrategi, våpensystemer og EDB. Grunnen til det tror jeg er at de er stolte over hæren sin og deres vilje til å krige og sloss for landet sitt, på samme måte som Norge er stolt av de majestetiske fjellene sine.
Videre opplever jeg at dikteren syns det er litt feil at vi har så mange ord for ting som egentlig ikke betyr noe, istedet for å fylle opp ordboken med viktige ord og uttrykk, som for eksempel det å holde ut eller det å ha troen på deg selv og at alt er mulig. Hvilken nytte gir det å kunne beskrive ordet «fjell» på 50 forskjellige måter, ville vi ikke fått mer ut av å kunne forklare noe så viktig som det å holde ut eller ha troen på seg selv?
Det siste avsnittet tror jeg handler om at betydningsfulle ord er viktige og at vi må bruke positive ord og si positive ting til hverandre oftere.

Valg av sjangre

Jeg har valgt sjangrene kåseri og artikkel. Kåseri har jeg alltid syns har vært morsomt å skrive, for man kan på en måte leke seg litt med teksten da man kan bruke både overdrivelser, ironi, sarkasme og humor. Man får lov til å fremstille meningene sine, om en ellers kanskje alvorlig sak, på en humoristisk måte. Denne måten å skrive en tekst på gjør det morsommere å skrive sakprosatekster. Man kan like fullt få frem meningene sine på en ordentlig måte ved et kåseri som ved hvilken som helst annen sakprosatekst, den bare gjør det enda litt morsommere. Hvorfor jeg valgte artikkel har jeg ikke en like klar grunn for. Jeg husker bare tilbake fra ungdomskolen at jeg syns at artikkel var en grei sjanger å jobbe med, så får vi se om den er like grei per i dag:)