onsdag 16. desember 2009

Tentamen gange en halv, gange 2

Jeg syns denne måten å sette opp en tentamen på var ganske lærerik, samtidig som det var en utfordring å forandre på en tekst man egentlig hadde sagt seg fornøyd med, og så på som ferdig. Men når jeg til slutt fikk det til og ble ferdig med den, merket jeg egentlig at jeg hadde lært litt av det. Jeg tror kanskje det får meg til å være litt mer kritisk til hva jeg tar med i forhold til den aktuelle oppgaven, og også hjelpe meg til å vite hva som er nødvendig å ta med.
Dessuten kan alle ha en dårlig dag i blant, og hvis denne dagen uheldigvis faller på tentamens-dagen får man en sjanse til til å rette det opp igjen.

Jeg endret en hel del på min bokmål-tekst. Jeg la til en helt ny del, rettet noen skrivefeil og begrunnet tidligere argumenter dypere. Jeg mener tilbakemeldingen jeg fikk var til stor hjelp med å forbedre oppgaven min og jeg ser gjerne at vi gjør det på samme måte til våren også:)

onsdag 9. desember 2009

Årntli qlt blogginnlegg

Det er kjent at språket vårt, både på muntlig og skriftlig form, har forandret seg med tiden. Jeg vil si at vi har fått for vane å prate og skrive enklest mulig, både i form av sammentrekning av to ord og forkortelser. Disse forekommer både når vi snakker og når vi skriver.

Når vi skriver til hverandre, for eksempel over msn eller sms, er det vanlig å trekke to ord sammen for å spare plass og tid. Eksempler på dette kan være at man sier "kanke" istedet for "kan ikke", "væme" istedet for "være med" eller "hakke" istedet for "har ikke". Dette gjør vi når vi snakker også.
Vi har også blitt veldig glad i å forkorte lange ord, både når vi skriver og når vi snakker. Det er vanlig å skrive eller si "seff" istedet for "selvfølgelig", "rutt" istedet for "rutinert" eller "serr" istedet for "seriøst"
En annen ting vi har fått for vane å gjøre er å skrive ord slik som de blir uttalt. For eksempel "årntli" for "ordentlig", "qlt" for "kult", "snx" for "snakkes" eller "skikli" for "skikkelig".

Her er en msn-samtale mellom meg og en venninne for et par år siden:
- Sunniva: hey
- Belma: Hallaaaaa
- Sunniva: skjera?
- Belma: Ikke no spess, skriver stil. Dua?
- Sunniva: Ikke så mye enkli. Har du skrevet mye?
- Belma: Nei, bare litteranne.


Hva dette kommer av er ikke godt å si, kanskje vi er for late til å skrive mer enn nødvendig, eller rett og slett bare vil spare tid.

Men nå hakke jg tid til å skrive mer. Snx