Det er mange røster å ta stilling til når man som en gruppe skal lage et kreativt innslag som skal fremvises foran klassen. Gruppen vår, som består av Nora S, Ingri, kristine, Sunniva og julie satte oss ned sammen og begynte å diskutere. Alle hadde selvsagt sine egne meninger om hvem vi skulle ha om, hvilket stykke vi ville ha om og hvordan det skulle fremføres. Til slutt ble vi enige om at vi skulle gjøre alle til lags. Vi bestemte oss for å lage en fremføring der vi blandet inn kjente og kjære norske kunstnere som Ibsen, Hamsun, Undset, Wergeland og Welhaven. Vi tenkte at dette kunne være spesielt artig ettersom disse personene er svær ulike og har alle sterke meninger. Hvor morsomt hadde det ikke vært å spise middag sammen med disse menneskene og bare observere??
Handlingen er satt til nåtid og alle de nevnte kunstnerne oppstår fra de døde. I begynnelsen er de ikke helt sikre på hva som skjer, men skjønner straks at de er i «Christiania». Det tar heller ikke lang tid før de skjønner hvilket år de har landet i. De snakkesalige kunstnerne begynner straks å analysere samtiden og deres innvirkning. Men mye har forandret seg, som de snart får lære....
Vi hadde det veldig gøy da vi satt og diskuterte hvordan samtalen mellom dem ville utarte seg. De er alle fulle av seg selv og med svært sterke meninger. Dessuten har de mange fordommer fra gammelt av som blir spesielt komiske sett i dagens lys.
onsdag 28. april 2010
mandag 8. mars 2010
VÅR :D
Da eg køyrde heim frå skulen på fredag, fekk eg ein voldsom vårkjensle. Sola steika, og veiane var bare og tørre, bortsett frå veikanten som var blaut av snøen som smelta i den steikande sola. Eg hadde sola i andletet heile vegen heim, og eg vart blenda så eg nesten ikkje såg kvar eg køyrde. Ikkje at det er så bra, men det gav allikevel ein sterk kjensle av at sumaren nærma seg.
Ein anna ting som støtta opp under desse kjenslane er at bilen allereie er oppvarma av sola når eg set meg inn i han etter skulen. Elles i vinter har eg nesten ikkje fått start på han på grunn av den bitande kulda. Dessuten slepp eg å skrape isen av ruta.
Men den fyrste vårkjenslen i år fekk eg da vi gjekk på skøyter på aktivitetsdagen på tysdag. Det var nesten for varmt for å ha lue på og like før isen smelta. Eg hadde også lagt frå meg ein halvspist kvikk-lunch på benken, og etter ein halvtime med skøyting var den allereie nesten smelta. Det var både trist og flott, eg var jo lei meg for at sjokoladen min hadde smelta, men samtidig var eg veldig glad for da skjønte eg at våren var på veg.
Ein anna ting som støtta opp under desse kjenslane er at bilen allereie er oppvarma av sola når eg set meg inn i han etter skulen. Elles i vinter har eg nesten ikkje fått start på han på grunn av den bitande kulda. Dessuten slepp eg å skrape isen av ruta.
Men den fyrste vårkjenslen i år fekk eg da vi gjekk på skøyter på aktivitetsdagen på tysdag. Det var nesten for varmt for å ha lue på og like før isen smelta. Eg hadde også lagt frå meg ein halvspist kvikk-lunch på benken, og etter ein halvtime med skøyting var den allereie nesten smelta. Det var både trist og flott, eg var jo lei meg for at sjokoladen min hadde smelta, men samtidig var eg veldig glad for da skjønte eg at våren var på veg.
onsdag 10. februar 2010
Ord om å halde ut - på nynorsk
Eit verkemiddel som eg umiddelbart såg og som kjem igjen ofte i dette diktet, er retoriske spørsmål. Desse tre retoriske spørsmåla vert stilt i andre avsnitt. Det er også eit slags verkemiddel i måten han har delt inn setningane på. Det er både spørjande, lange og korte setningar. Dei spørjande er med på å få lesaren til å tenkje.
I det første avsnittet ser eg at kvar stad har mange ord for kvar ting, og kvar av dei tinga er noko som enten representerer den staden eller er vanleg å finne der. I Noreg har vi mange fjell og derfor har vi mange ord for det på norsk. I Finnmark er det mykje snø og derfor har samane 200 ord for snø. I Amerika har dei mange ord som forklarer krigsstrategi, våpensystem og EDB. Grunnen til det trur eg er at dei er stolte over hæren sin og vilja si til å krige og kjempe for landet sitt, på same måte som Noreg er stolt av dei majestetiske fjella sine.
Vidare opplev eg at diktaren syns det er litt feil at vi har så mange ord for ting som eigentleg ikkje har så stor verdi, i staden for å fylle opp ordboka med med viktige ord og uttrykk, som for eksempel det «å halde ut» eller det «å ha trua på deg sjølv» og «at alt er mogleg». Kva slags nytte gir det å kunne forklare ordet «fjell» på 50 forskjellege måtar? Ville vi ikkje fått meir ut av å kunne forklare noko så viktig som det å halde ut eller det å ha trua på deg sjølv?
Det siste avsnittet trur eg handlar om at verdifulle ord er viktige og at vi må bruke positive ord og seie positive ting til kvarandre oftare.
I det første avsnittet ser eg at kvar stad har mange ord for kvar ting, og kvar av dei tinga er noko som enten representerer den staden eller er vanleg å finne der. I Noreg har vi mange fjell og derfor har vi mange ord for det på norsk. I Finnmark er det mykje snø og derfor har samane 200 ord for snø. I Amerika har dei mange ord som forklarer krigsstrategi, våpensystem og EDB. Grunnen til det trur eg er at dei er stolte over hæren sin og vilja si til å krige og kjempe for landet sitt, på same måte som Noreg er stolt av dei majestetiske fjella sine.
Vidare opplev eg at diktaren syns det er litt feil at vi har så mange ord for ting som eigentleg ikkje har så stor verdi, i staden for å fylle opp ordboka med med viktige ord og uttrykk, som for eksempel det «å halde ut» eller det «å ha trua på deg sjølv» og «at alt er mogleg». Kva slags nytte gir det å kunne forklare ordet «fjell» på 50 forskjellege måtar? Ville vi ikkje fått meir ut av å kunne forklare noko så viktig som det å halde ut eller det å ha trua på deg sjølv?
Det siste avsnittet trur eg handlar om at verdifulle ord er viktige og at vi må bruke positive ord og seie positive ting til kvarandre oftare.
torsdag 4. februar 2010
The Shawshank Redemption
"The Shawshank Redemption" er en av mine favorittfilmer, og tydeligvis mange flere sin også i og med at den ligger på førsteplass på IMDbs offisielle video-rank over verdens 250 beste filmer gjennom tidene.
"The Shawshank Redemption" er regissert av Frank Darabont og kom ut i 1994. Filmen er basert på en roman av Stephen King og handler kort og greit om mannen Andy som blir satt i fengsel for å ha drept sin kone og hennes elsker, men han sier selv at han er uskyldig. Vi følger Andys liv i fengselet og hvordan hans spesielle vesen ser ut til å ha effekt på både fangene og fangevokterene i fengselet. Hvis man kan summere i ett ord hva denne filmen egentlig handler om, så er det "håp". For det ble viktig for Andy å ha nettopp det, da han var låst inne blant mordere og voldtektsmenn, og korrupte fangevoktere. Filmen fremkaller både redsel, tårer, sinne og glede hos deg når du ser den.
Dette innlegget blir ikke så langt i og med at jeg er redd for å røpe for mye. Så jeg vil bare avslutte med å si at jeg rett og slett syns denne filmen er kjempebra og vil anbefale alle, både gutter og jenter, store og små, til å se den.
Her er forresten en link til traileren for de som er interesserte:
http://www.youtube.com/watch?v=Ec4dGY46_1E
"The Shawshank Redemption" er regissert av Frank Darabont og kom ut i 1994. Filmen er basert på en roman av Stephen King og handler kort og greit om mannen Andy som blir satt i fengsel for å ha drept sin kone og hennes elsker, men han sier selv at han er uskyldig. Vi følger Andys liv i fengselet og hvordan hans spesielle vesen ser ut til å ha effekt på både fangene og fangevokterene i fengselet. Hvis man kan summere i ett ord hva denne filmen egentlig handler om, så er det "håp". For det ble viktig for Andy å ha nettopp det, da han var låst inne blant mordere og voldtektsmenn, og korrupte fangevoktere. Filmen fremkaller både redsel, tårer, sinne og glede hos deg når du ser den.
Dette innlegget blir ikke så langt i og med at jeg er redd for å røpe for mye. Så jeg vil bare avslutte med å si at jeg rett og slett syns denne filmen er kjempebra og vil anbefale alle, både gutter og jenter, store og små, til å se den.
Her er forresten en link til traileren for de som er interesserte:
http://www.youtube.com/watch?v=Ec4dGY46_1E
Utbytte av "sjanger-skrivedag"
Når det kommer til hvilken effekt selve det å kunne velge sjanger selv fikk for min del, så fikk det en positiv effekt. Det at man selv skulle finne en sjanger man så seg selv god i, gav et ekstra press til å kunne mer om denne sjangeren. Det hadde for eksempel vært pinlig om jeg ikke visste hva min selvbestemte sjanger, som i dette tilfelle var kåseri, gikk ut på. På min side førte det til at jeg nærmere studerte den sjangeren som jeg skulle skrive teksten min på og tilegnet meg mer kunnskap om denne enn jeg kanskje ellers ville gjort.
Jeg syns også det samarbeidsprosjektet fungerte veldig bra og jeg fikk større utbytte av det enn det jeg trodde. Det var flere poeng som jeg trodde var klare i teksten min, men som viste seg å være litt mer uforståelig for en utenforstående, og jeg fikk da sjansen til å endre eller forbedre lignende ting. Jeg husker at vi hadde lignende samarbeidsprosjekter med tekstene våre på ungdomskolen, og av erfaring fra det så trodde jeg ikke at dette vil gi så stort utbytte på noen måte, for på den tiden tror jeg folk var litt reddere for å si hva de mente og dermed ikke var til så stor hjelp hvis det var noe de syns medeleven skulle ha endret på. Men dette merker jeg vi har blitt mye bedre på. Jeg for min del fikk ihvertfall mye konstruktiv kritikk, og det hjalp meg.
Hvis vi skulle hatt dette en annen gang så kanskje vi kunne hatt litt større grupper slik at man får litt flere og forskjellige tilbakemeldinger. Det er ikke sikkert det ville hjulpet, men verdt et forsøk syns jeg da. Men alt i alt, jeg syns samarbeid duger:)
Jeg syns også det samarbeidsprosjektet fungerte veldig bra og jeg fikk større utbytte av det enn det jeg trodde. Det var flere poeng som jeg trodde var klare i teksten min, men som viste seg å være litt mer uforståelig for en utenforstående, og jeg fikk da sjansen til å endre eller forbedre lignende ting. Jeg husker at vi hadde lignende samarbeidsprosjekter med tekstene våre på ungdomskolen, og av erfaring fra det så trodde jeg ikke at dette vil gi så stort utbytte på noen måte, for på den tiden tror jeg folk var litt reddere for å si hva de mente og dermed ikke var til så stor hjelp hvis det var noe de syns medeleven skulle ha endret på. Men dette merker jeg vi har blitt mye bedre på. Jeg for min del fikk ihvertfall mye konstruktiv kritikk, og det hjalp meg.
Hvis vi skulle hatt dette en annen gang så kanskje vi kunne hatt litt større grupper slik at man får litt flere og forskjellige tilbakemeldinger. Det er ikke sikkert det ville hjulpet, men verdt et forsøk syns jeg da. Men alt i alt, jeg syns samarbeid duger:)
mandag 1. februar 2010
Modernitet og modernisme
Jeg vil i denne teksten først og fremst forklare hva modernitet og modernisme er. Deretter ta for meg likheter og forskjeller mellom de to begrepene, og i tillegg vise hvor stor grad det moderne prosjektet er knyttet til hver av disse.
Jeg vil begynne med å forklare hva modernitet er. Modernitet vil jeg si er slags "oppgradering" eller endring både av hvilke verdier menneskene har og også de materielle forholdene rundt dem. Når det gjelder det at menneskenes verdier blir endret eller modernisert kan det for eksempel være at en person går fra å fokusere på at det viktigste ved å jobbe er å tjene penger, til å fokusere på at det viktigste er å trives i jobben personen har. Dette ble kanskje en litt rar illustrasjon men kanskje jeg gjør meg forstått allikevel. For å best forklare hvordan de materielle og fysiske forholdene rundt mennesket kan moderniseres på kan man se på den industrielle revolusjonen som først vokste frem på 1700-tallet. Her ble det store økonomiske og teknologiske forandringer og altså store forandringer i de materielle forholdene.
Modernisme derimot er mer en kulturell bevegelse og en retning innenfor kunst og litteratur. Modernismen var en tid for da kunstnere kunne eksperimentere og bryte mer med det gamle og tradisjonelle og være kreative. Modernismen var altså en tid for forandring, lik som med modernitet. Som det så greit står på wikipedia: "Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering."
Når vi ser på forklaringene av modernitet og modernisme kan vi se at de til en stor grad har forandring til felles og er like mange måter. Dette kommer av at man kan si at modernitet springer ut i fra modernismen.
Det moderne prosjektet er en filosofisk retning som fokuserer på frihet, opplysning, fornuft og fremskritt. Da det moderne prosjektet står for forandring både i folks tankegang og materielle omgivelser syns jeg det kan knyttes til både modernitet og modernisme.
Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
- http://www.snl.no/modernitet
- Spenn
- Bilde fra: Gooogle.no/modernisme
onsdag 20. januar 2010
Ord om å holde ut
Skrevet av Tore Elias Hoel
Det er nesten to hundre ord for snø på samisk
Ord som beregner krigsstrtegi, våpensystemer og EDB
er mange og amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete og fulle av innsikt og faenskap.
Et virkemiddel som jeg umiddelbart så og som kommer igjen ofte i dette diktet er retoriske spørsmål. Disse tre retoriske spørsmålene blir stilt i andre avsnitt. Det er også et slags virkemiddel i måten han har delt inn setningene på. Det er både spørrende, lange og korte setninger. De spørrende er med på å få leseren til å tenke.
I det første avsnittet ser jeg at hvert sted har mange ord for hver sin ting, og hver av de tingene er noe som enten representerer det stedet eller er vanlig å finne der. I Norge har vi mange fjell og derav har vi mange ord for det på norsk. I Finnmark er det mye snø og derfor har samene 200 ord for snø. I Amerika har de mange ord som beskriver krigsstrategi, våpensystemer og EDB. Grunnen til det tror jeg er at de er stolte over hæren sin og deres vilje til å krige og sloss for landet sitt, på samme måte som Norge er stolt av de majestetiske fjellene sine.
Videre opplever jeg at dikteren syns det er litt feil at vi har så mange ord for ting som egentlig ikke betyr noe, istedet for å fylle opp ordboken med viktige ord og uttrykk, som for eksempel det å holde ut eller det å ha troen på deg selv og at alt er mulig. Hvilken nytte gir det å kunne beskrive ordet «fjell» på 50 forskjellige måter, ville vi ikke fått mer ut av å kunne forklare noe så viktig som det å holde ut eller ha troen på seg selv?
Det siste avsnittet tror jeg handler om at betydningsfulle ord er viktige og at vi må bruke positive ord og si positive ting til hverandre oftere.
Det er nesten to hundre ord for snø på samisk
Ord som beregner krigsstrtegi, våpensystemer og EDB
er mange og amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete og fulle av innsikt og faenskap.
Et virkemiddel som jeg umiddelbart så og som kommer igjen ofte i dette diktet er retoriske spørsmål. Disse tre retoriske spørsmålene blir stilt i andre avsnitt. Det er også et slags virkemiddel i måten han har delt inn setningene på. Det er både spørrende, lange og korte setninger. De spørrende er med på å få leseren til å tenke.
I det første avsnittet ser jeg at hvert sted har mange ord for hver sin ting, og hver av de tingene er noe som enten representerer det stedet eller er vanlig å finne der. I Norge har vi mange fjell og derav har vi mange ord for det på norsk. I Finnmark er det mye snø og derfor har samene 200 ord for snø. I Amerika har de mange ord som beskriver krigsstrategi, våpensystemer og EDB. Grunnen til det tror jeg er at de er stolte over hæren sin og deres vilje til å krige og sloss for landet sitt, på samme måte som Norge er stolt av de majestetiske fjellene sine.
Videre opplever jeg at dikteren syns det er litt feil at vi har så mange ord for ting som egentlig ikke betyr noe, istedet for å fylle opp ordboken med viktige ord og uttrykk, som for eksempel det å holde ut eller det å ha troen på deg selv og at alt er mulig. Hvilken nytte gir det å kunne beskrive ordet «fjell» på 50 forskjellige måter, ville vi ikke fått mer ut av å kunne forklare noe så viktig som det å holde ut eller ha troen på seg selv?
Det siste avsnittet tror jeg handler om at betydningsfulle ord er viktige og at vi må bruke positive ord og si positive ting til hverandre oftere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
